Det finnes alltid mennesker som har en aura over seg. Disse englene skulle man tro kom som sendebud fra himmelen. De ser alle og de er oppriktig interesserte. Har du noen gang stoppet ovenfor en tigger på gata og spurt personen om hvordan de virkelig har det? Hvordan de kom seg hit og om det ikke er kaldt å sitte sånn? Har du noen gang hjulpet et hjelpeløst menneske i nød? Det skal ikke så mye til for å bli den gode samaritan.
Vondt og godt
Det er vondt å være samaritanen fordi den værer sorg, fattigdom, smerte og elendighet. Men han forstår at denne dagen kan bli hans beste og at morgendagen kan bli sorgtungt og grå. Men det å hjelpe andre er en gave som vil gjøre at man føler seg vel. Det er som en situasjon der begge parter vinner. For livets kamp er det dessverre også noen som taper i. Det vet samaritanen godt.
Hjelpsom og ydmyk
Det er vel nok av dem som vet best her i verden og som ikke trenger å få fortalt hvordan de skal gjøre ting. Men samaritanen lytter og er ydmyk ovenfor alle den møter på sin vei. Det å være den ledestjernen som samaritanen er, gir en følelse av lykke. Og det er en god aktivitet å holde på med. Uansett hvor godt vi har det, så er det alltid noen som ikke har det like godt. I familien, i nabolaget, i byen, i Norge, i Sverige, i Afrika, eller et eller annet sted. Det er så mange måter å gjøre de gode dydene på, at det egentlig bare er å sette i gang. Man kan i så fall starte en dugnad til inntekt for kreftrammede, eller for sultende barn i krigsherjede områder. For inne i alle oss fins det en liten samaritan.